Richard har 20 års erfaring fra å kjøre gravemaskin i rivingsbransjen. Han begynte som «spadeassistent» på midten av 90-tallet, trillet trillebår og brukte meiselhammer, og deretter kjørte han Brokk og Bobcat. Ved årtusenskiftet gikk han over til mindre gravemaskiner, og over tid byttet han seg opp i størrelse og begynte å arbeide med mer komplekse rivingsoppdrag som krever maskiner på 30 tonn.

– Det er et fritt og morsomt yrke, og følelsen man hadde som barn, at det er gøy å rive ned ting, er der fortsatt, sier Richard.

Når vi snakker med Richard, er han i Sundbyberg, en av de eldste forstedene til Stockholm, øverst i et hus på åtte etasjer, der de fire øverste etasjene skal rives og deretter bygges på nytt som leiligheter. Han arbeider seg nedover med en maskin på 10 tonn.

– Det er et utsatt rivingsmiljø, siden det er full aktivitet i de fire første etasjene, som er kontorlokaler. Det må være så lite vibrasjoner som mulig, så det gjelder å klippe ting på riktig måte og så lite som mulig om gangen, slik at det ikke faller ned store biter som skaper forstyrrelser, sier han.

Før en rivingsjobb studerer han tegninger og går gjennom prosessen med kollegene sine. Mange års erfaring har ført til at det er ganske enkelt. Han må vite hvordan bygget er konstruert, hvor han skal fokusere gravemaskinens kraft samt hvilke verktøy han skal bruke i hvilke situasjoner.

– De 20 årene jeg har vært med, har gravemaskinene blitt mer nøyaktige, og vi har fått mye mer teknologi i førerhuset. Vi har datamaskiner som hjelper oss, men selve gravemaskinen har ikke utviklet seg så mye, mener han.

Den store endringen på gravemaskinen handler om tiltrotatoren og forskjellig tilbehør.

– Her har det skjedd veldig mye, og det har virkelig vært positivt for meg som maskinfører. Da jeg byttet verktøy tidligere, måtte jeg gå ut av maskinen og finne frem hydraulikkslangen og sleggen. Nå trenger jeg bare å trykke på en knapp i førerhuset. 

Han har kjørt Rototilts QuickChange i en måned, og han har fått en god oppfatning av den smarte redskapsløsningen. Gravemaskinen er en Takeuchi tb290, og selskapet Destroy har nylig gått over til QuickChange.

– Denne maskinen fungerer veldig bra. Vi hadde tidlig gjennomganger om hvordan vi for eksempel ønsket å ha betjeningen, noe som er en viktig detalj. Vi vil ha samme funksjoner i alle maskiner, noe som gjør det enklere å bytte mellom dem. Og siden Rototilt er med i Open S, har overgangen vært problemfri. Hampus hos Rototilt var i kontinuerlig kontakt med oss og lyttet til ønskene våre. Alt fungerte fra start da vi fikk maskinen, siden vi var forutseende og hadde en dialog om det i forkant, sier Richard. 

Hva er din generelle oppfatning av QuickChange?

– Vi bytter ofte verktøy, så dette kommer vi til å ha mye nytte av. Akkurat nå river jeg et vifterom, og da arbeider jeg mye med grabben. Men så kommer det bjelker, og da blir det stålsaks. Og når jeg skal rive betong, bruker jeg betongsaks. Jeg kommer til å spare mye tid, og ikke minst er det mer skånsomt for verktøyene.

I hvor stor grad er tiden en faktor?

– Man har det alltid travelt når man river. Det finnes ikke én jobb vi ikke er forsinket på allerede når vi kommer til stedet. Det er nesten så ille. Så tiden er helt avgjørende. Hvis jeg må gå ut av førerhuset og bytte verktøy for hånd, tar det 5–6 minutter, skru løs, rengjøre og koble til – sammenlignet med 30 sekunder nå. I det lange løp blir det mye.

Og hvordan er det mer skånsomt for verktøyene?

– Hvis jeg for eksempel må slå i stykker en betongbit eller hake litt, jukser jeg og bruker skuffen istedenfor å bytte til hammeren og bruke den, siden det går raskere – til tross for at jeg vet at det ikke er bra for skuffen. Uten QuickChange tar det rett og slett for lang tid å jobbe på riktig måte. Jeg mener at å bruke ti minutter på å bytte for så å jobbe i ti sekunder, det er det ikke verdt. Men nå bruker jeg riktig verktøy til riktig oppgave, siden det går så fort. Og det er bedre for verktøyene i det lange løp.

Richard setter pris på å kunne jobbe i et entreprenørfirma som bruker ny teknologi og vil ligge i forkant.

– Johan, som er sjefen vår, er innovativ, og han nøler ikke hvis vi sier at vi vil prøve noe nytt. Hvis det ikke fungerer, prøver vi noe annet. Han er selv ute og kjører, og det mener jeg er viktig. Hvis man bare sitter på kontoret, får man ikke sammen oppfatning av tingene som det vi andre får.