I 1994 startet Rototilt Norge AS opp som er en del av Rototilt Group AB. Den 3. oktober 2024, 30 år senere, ble dette markert med åpen dag og servering på Skedsmokorset.

Og er praktisk talt ikke mulig å omtale historien til Rototilt i Norge uten å prate med Erling Ånesland (77) og om hans tidligere selskap Maskin og Konsult AS.

For adressen, Industriveien 6B, som har vært Rototilts base i Norge siden år 2000, eies fortsatt av Ånesland.

Før 2000 holdt Maskin og Konsult til i nabobygget som i dag huser Palfinger, men som før i tiden huset Åkerman. Historien kobles sammen på den måten at Erling Ånesland jobbet i Åkerman.

– I 1991 stilte vi ut en Åkerman med en Noreco-tilt på Hellerudsletta og ingen viste hva det var, ler Erling Ånesland.

I hans tid i Åkerman (1976–1992) klarte Erling likevel å selge tre slike tilter, en til Råde Graveservice og to til Røhn Maskinstasjon.

Da Åkerman ble solgt til Volvo i 1991 måtte Erling begynne å pendle til Mastemyr. Han hadde alltid drømt om starte eget selskapet og halvannet år etterpå startet Ånesland opp for selg selv med Maskin og Konsult AS. Han leide første etasjen i det tidligere Åkerman-bygget. Rototilt fra Indexator AB i Sverige ble det første agenturet hos Maskin og Konsult AS etter et sterkt hint fra Indexator om at Erling kunne få agenturet om han startet eget selskap.

Det var også på den tiden svenskene Sven-Roger Ekström og Hans Röring kom inn i bildet som begge har vært sentrale brikker i oppbyggingen av Rototilt i Norge. Begge har vært med helt siden Maskin og Konsult-tiden og gjort kundebesøk, messer og installasjoner.

Noreco kjøpt av Indexator

I 1992 ble Noreco kjøpt av Indexator og produksjonen av de to tiltmodellene RT1401 og RT830 ble satt i gang ett år senere etter konstruksjonstegningene til Noreco.

– Den første tilten jeg solgte var til Gunnar Dalby i 1993, forteller Erling.

Tilten, en Indexator RT1401, har han klart å få tak i igjen. Den sto utstilt utenfor Rototilt-lokalene på jubileumsdagen.

Skeptisk i starten

De første årene solgte Erling til sluttkunden og maskinselgerne hos importørene var skeptiske til tiltene i flere år etter de første kom på markedet forteller han.

– Blant de store entreprenørene var det Arne Olav Lund som var første selskap som kjøpte tilt, forklarer Erling.

Men det var ikke så lett for også her var de skeptiske, men Erling ga seg ikke fordi han visste at de var en typisk tilt-kunde i forhold til type oppdrag de utførte. Gjennombruddet kom egentlig gjennom enmaskinseier Jostein Paulsen fra Lier som kjørte fast for Arne Olav Lund. Han hadde kjøpt en tilt og da sjefene i AOL fulgte med på jobben han gjorde, ble de overbevist selv og bestilte tilter til tre nye Cat-maskiner.

Bygget som huser Rototilt i dag eies fortsatt av Ånesland gjennom hans eiendomsselskap og det var Erling selv som gjorde mye av grunnarbeidene med lånt graver med tilt fra Brusletto Maskin. Bygget sto klart i 2000.

Mye konsulent-jobbing

De første årene gikk det trått minnes han og mye av omsetningen kom fra konsulenttjenester han utførte for bransjen. Kombinasjonen av å være sivilingeniør og svært teknisk interessert gjorde at han kunne hjelpe til med å konstruere båtmaskiner og baneutstyr blant annet.

Skar hull i gulvet

Det kom også godt med i tilt-satsingen siden maskinene i starten ikke hadde noe klargjort for bruk av tilt.

– Det var jo masse jobb med hydraulikken, ikke noe lå fremme og jeg skar hull i hyttegulvet for å montere egen pedal for å kontrollere oljemengde, forklarer han.

Å velge mellom de forskjellige funksjonene ble gjort med knapper og styre hastigheten på tiltfunksjonene ble gjort med pedalen på gulvet.

Alfsen Mek. Verksted

Mye måtte konstrueres fra bunnen av og det fikk Erling hjelp til hos Alfsen Mek Verksted på Åkrene i Lillestrøm. I tillegg til hydraulikken som måtte tilpasses og bygges om på maskinene, konstruerte, og innførte, Erling slangebruddsventil til bruk på tømmerklo som skulle brukes til å stable stein. Det ble også konstruert spesialklo med fire "fingre" med en sylinder til hver.

– Jeg vet ikke om dette hadde vært mulig om det ikke hadde vært for Alfsen Mek, forklarer Erling Ånesland.

Tekst og foto: Fredrik Saugstad